I et forsøk på å redusere søl på herretoalettet, plasserte renholdsansvarlig på Schiphol lufthavn i Amsterdam en plastflue i pissoaret. Dette enkle, nærmest kostnadsfrie tiltaket reduserte søl med hele 80% og renholdkostnadene med nesten 8%. Slike enkle, kostnadseffektive tiltak kalles for nudge eller dyttere, og de kan brukes til langt mer enn å redusere søl på et herretoalett. De kan faktisk være et nyttig verktøy i organisasjoner.

Nils sitter på kontoret. Det er fredag ettermiddag og helgen er så nær at han kan lukte den. Før han tar helg må han sende noen rapporter, skrive en stillingsannonse og booke konferanserom til neste mandag. I tillegg må han skrive rapport, se på budsjett og invitere til et møte i neste uke. Hva gjør Nils først? Han velger selvsagt de enkle oppgavene først. Hva er problemet? Vel, han rekker ikke resten.

Mennesket er dessverre ikke alltid så rasjonelt som vi tror. Alle skjønner jo at det smarte er å ta de vanskelige og kjedelige oppgavene først. Samtidig er det overraskende mange av oss som ikke gjør det. Forskeren Daniel Kahneman mener at vi har to beslutningssystemer: System 1 og 2. System 1 bruker vi når vi skal ta raske beslutninger. Det kalles også autopiloten. System 2 brukes når vi må gå mer analytisk til verks og bruke mer kognitiv energi (Kahneman beskriver systemene i boka Thinking fast and slow). Svært mange av dagliglivets avgjørelser tas ved hjelp av System 1. Det er tidsbesparende og effektivt, men det kan altså lede til feilslutninger (også kalt bias) som at vi ikke rekker alle arbeidsoppgavene våre.

Heldigvis kan vi gjøre noe for å redusere sjansen for feilslutninger: vi kan endre konteksten vår. Slike endringer kalles for nudge. Dersom Nils hadde fått en deadline for de viktigste arbeidsoppgavene, vil han sannsynligvis begynt med dem for å rekke fristen.

Det finnes flere eksempler på nudge. Et eksempel er en hurtigmatkjede som begynte å tilby epler som standard tilbehør til sine måltider. Kundene kunne fortsatt velge pommes frites, men da måtte de be om det. Atferdsøkonomer vil forklare dette med at status quo-biasen (tilbøyeligheten til å foretrekke at ting forblir slik de er) sørger for at mange godtar forhåndsinnstillingen epler fremfor å velge pommes frites aktivt. Nudge har også blitt brukt til å øke antall medlemmer i pensjonsspareordninger ved å endre på standardinnstillinger: istedenfor at du aktivt må melde deg inn, er standardinnstillingen at du er meldt inn og at du aktivt må melde deg ut. Disse to eksemplene har ført til at flere har valgt et sunnere tilbehør til måltidet sitt og at flere får bedre pensjonssparing.

Nudge er ikke bare nyttig for å få bedre helse eller bedre økonomi. Kunnskapsbedrifter har også bruk for nudge. En viktig feilslutning mennesker gjør er å lete etter mer informasjon selv om det ikke vil påvirke valget vårt. Med andre ord er det en tidstyv. Denne feilslutningen kalles information seeking bias. Et klassisk eksempel på information bias i kunnskapsbedrifter er unødvendig lange møter. Ofte er standardinnstillingen i epost-kalenderen at møtet tar en time. En nudge kan være å endre standardinnstillingen fra en time til en halv time. Man kan fremdeles velge å ha lengre møter, men status quo-biasen vil bidra til at vi bruker det som allerede er oppgitt. Dette enkle, kostnadsfrie tiltaket kan faktisk frigjøre tid og sørge for at bedriften blir mer effektiv